– Håper det blir en kulturskatt

Bind to av «Sirdal- Namn og stader» er nettopp kommet fra trykkeriet. Nå håper forfatteren at verket kan bli en kulturskatt.

-Det har vært en stor jobb med å samle inn all kunnskapen om stedsnavn. Jeg har hatt god hjelp fra lokale folk til å samle inn alle stedsnavnene og det er en jobb som ble startet allerede på 80-tallet, sier forfatter Inge Særheim.

Sirdal- Namn og stader er et alfabetisk oppslagsverk over lokale stedsnavn i Sirdal. Hver oppføring er også skrevet i fonetisk skrift (lydspråk) for å kunne bevare uttalen for fremtiden.

Første bind utkom i 1992, nå i 2025 er nettopp bind to utkommet. Prosjektet er fullfinansiert av Sirdal kommune.

-Mitt ønske er at folk skal ta oppslagsverket i bruk og dykke ned i det spennende materialet. Jeg tror det er en kulturell skatt helt egentlig, sier Særheim som kontaktet ordfører for å sikre støtte til at bind 2 kunne utkomme.

-Jeg ønsker å takke Særheim for innsatsen og for at han kontaktet meg for å kunne fullføre prosjektet.

Sirdal rikt på navn

Sirdal har vært en kommune hvor både språk og natur har påvirket stedsnavnene i dalen. Det er ifølge Særheim også påfallende mange navn som finnes her målt mot andre kommuner.

-Det er kolossalt mange stedsnavn i Sirdal. Stølsdrift og jakt har skapt mange navn. Det henger sammen med behovet for å kunne fortelle hvor man er eller har vært, sier Særheim.

Blant annet er det hentet inn 626 ulike stedsnavn fra Lilandsdalen. Men også fra Fidjeland og Øksendal er stedsnavnene mange, forteller forfatteren.

Blant annet er det hentet inn 626 ulike stedsnavn fra Lilandsdalen. Men også fra Fidjeland og Øksendal er stedsnavnene mange, forteller forfatteren.

Et av de lokale navnene som han trekker frem er hentet fra Tonstad og veien opp mot dagsturhytta. Særheim forklarer hva som ligger bak det særegne stedsnavnet.

-Det er et gøy navn her som heter Gatneskjel. Det betyr kort og godt «der veiene skiller lag». Det kommer av formene gåte og gate, men her er genetiv flertallsformen beholdt og det er blitt til Gatneskjel. Det har jeg aldri sett andre steder, sier han.

Særheim brenner for både gamle stedsnavn og dialekter. Han medgir at selv om tidene endrer seg og dialekter forandrer seg, har denne kunnskapen stor verdi for fremtiden og er viktig for identitet og historie.

-Nå er har innbyggerne i dag et ansvar for å bevare de gamle navnene og der kan faktisk turister og hyttefolk være en fordel. De ønsker ofte å kjenne til de gamle navnene i områdene de har hytter, sier Særheim.

Sirdal er, ifølge forfatteren, svært rikt utrustet med lokale stedsnavn. Mye av årsaken skyldes stølsdrift, jakt og særegen natur.

Digitalisering av kart

Bøkene til Særheim er nå tilgjengelig for publikum, men som et siste ledd i prosjektet, ønsker han nå å gi ut digitale kart hvor de innsamlede stedsnavnene er satt på kartet.

Ordfører Jonny Liland og Sirdal kommune har tidligere støttet bokprosjektene og ønsker også være med på siste del av prosjektet.

-Jeg vil gjerne ta til orde for at kommunen er med på å knytte stedsnavn til brukervennlige, digitale kart. Denne teknologien finnes nå og vil være et naturlig trinn på stigen, avslutter Liland.

Sirdal kommune har i tillegg til støtten til Sirdal – Namn og Stader også støttet Sirdal historielag med 120.000 kroner til sitt bokprosjekt som også utkom i høst.

-Det er kanskje dette man kan kalle en kulturell bokhøst, sier Liland humoristisk.

Sirdal Historielag har samlet sine årsskrifter i bokform. Bind I utkom i tidlig høst.

Les flere artikler