Kommunedirektør Aud Sunniva Fuhr har brukt Arendalsuka for å få bedre innsikt i problemstillinger og utfordringer som er aktuelle også for Sirdal.
av Petter Emil Wikøren
Onsdag under Arendalsuka var kommunedirektør Fuhr tilskuer under debatten «Eldrebølgen er her – Er den et problem eller kan den brukes til noe?«. I panelet satt blant annet kommunedirektør i Nordre Follo, Øyvind Henriksen. Han representerer en kommune, som i likhet med Sirdal, kan få store utfordringer når eldrebølgen treffer.
I Nordre Follo har kommunen allerede gjennomført et eksperiment hvor de har oppbemmannet omsorgstjenestene med både brukere og ansattressurser for å stressteste en spennende modell. I korte trekk inkluderte forsøket personer som til vanlig står i en eller annen form for NAV-situasjon, inn i omsorgsapparatet.
– Vi doblet bemanningen i ti uker og skapte totalt 100 «brukere» under forsøket. Gjennom å hente personer fra NAV som ressurs i en delt hjemmetjeneste kunne vi ivareta tjenestetilbudet. Personene fra NAV ble satt til oppgaver som man ikke trenger helseutdanning for og ble med det en viktig ressurs, sier Henriksen.
Nordre Follo ser nå på muligheten for å gjøre eksperimentet om til en bærekraftig modell for å sikre gode tjenester selv under eldrebølgen. Henriksen medgir at modellen samtidig utfordrer heltidsønsket til de ansatte.
-Vi jobber nå med å få dette til å bli en praksis, men modellen kan være et svar. Samtidig er jeg klar over at det utfordrer heltidskulturen, men den tar også ned utenforskapet, sier Henriksen.
I salen satt kommunedirektør Aud Sunniva Fuhr. Hun sier modellforsøket fra Nordre Follo er spennende og innovativt.
-Forsøket og modelltilnærmingen er interessant sett i lys av at vi skal igang med Sirdalsheimen. Framover trenger vi ikke bare mer av det samme, vi må jakte andre og nye løsninger, sier Fuhr.
Pumpekraft som virkemiddel
For en kommunedirektør i en kraftkommune som Sirdal, var naturligvis seminaret under tittelen «Kan vi øke effekten fra vannkraft ved pumping» interessant. Spørsmålet som ble stilt i overskriften trakk en fullsatt sal på Tyholmen Hotel.
– Et pumpekraftverk er ikke mer mystisk enn at du har en pumpeturbin hvor du kan snu strømmen som pumper vann opp igjen til magasinet, forklarte forsker Leif Lia, professor ved NTNU.
Pumpekraftverk kan også motvirke flom da vannet kan pumpes tilbake igjen. I dag finnes det ni pumpekraftverk i landet og spørsmålet om det bør bygges flere henger naturlig nok sammen med det økte behovet for strømproduksjon.
-Sira Kvina utreder nå store prosjekt for vannoverføring og pumpekraftverk, sa Lia under seminaret.
Et av hindrene for å bygge langt flere pumpekraft er blant annet skattesystemet. Pumpekraftverk bruker energi og flytter verdiskapningen. Dette gjør at dagens skattesystemet skaper utfordring. I tillegg er miljøvirkningen annerledes enn tradisjonell vannkraftutbygging.
-Med pumpekraft får vi vannstandsvariasjoner annerledes enn i dag. Det påvirker også temperaturen i magasinene og kan ha innvirkninger videre i økosystemet, da vi blant annet står i fare for å pumpe opp organismer høyere i systemet enn som tidligere har opptrådt naturlig, sa forsker Atle Harby, seniorforsker ved SINTEF.
Tvil fra Natur og Ungdom
Leder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård var også invitert i panelet og hun var tvilende til pumpekraft som fremtidig virkemiddel for effektutnyttelse.
-Vi er ofte nyanserte og syns det er litt skummelt å delta her og verken være veldig for eller veldig imot. Vi må nok heller snakke mer om forbruket vårt og at det er roten til problemet, sa Losnegård.
-Nedtapping av store magasin slik det er i dag, er ikke nødvendigvis forenelig med godt miljø. Det kan tenkes at pumpekraftverk kan motvirke virkningen av store nedtappinger og i slike tilfeller snu miljøforringelsen, sa Harby.
Fra Landssamlingen for vannkraftkommuner (LVK) ble det, tross en positiv innstilling, også rettet en advarende finger til kommunene under dagens skatteregulativ.
– Kommunene er i utgangspunktet veldig positive til utvidelse av vannkraft som den fornybare kilden dette er. Konsekvensen for kommunene hvis de sier ja, er likevel en stor risiko for tap som følge av skattereglene, noe som gjør det vanskelig å få politisk aksept for dette, sa juridisk rådgiver, Caroline Lund fra LVK.
Sira Kvina presenterte sine fremtidsplaner for kommunestyret i Sirdal høsten 2024. Disse planene inkluderer også pumpekraftverk.
-Agder som kraftfylke og Sira Kvina som selskap ble nevnt flere ganger i løpet av seminaret. Kommunedirektøren forventer at kommunen vil få en nærmere presentasjon når arbeidet er modent for dette, sier Fuhr
Trenger vi et «Innovasjon Norge»?
I den brede floraen over debatter og seminarer under Arendalsuka, var også debatten omkring behovet for «Innovasjon Norge» et spennende tema kommunedirektøren deltok på.
«Det er stort behov for endring og nye løsninger. For å oppnå dette trengs en sterk forsknings-og innovasjonspolitikk for kommunal sektor. Spørsmålet som stilles er -Trenger vi et Innovasjon Norge for at kommunene skal styrke omstillingstakten«, lød innledningen til onsdagens siste post på programmet.
-Mange peker på at det må systemendringer til for å løse komplekse samfunnsbehov i fremtiden, sa ordstyrer Roger Lian, adm. dir i NTNU Samfunnsforskning.
Kommunedirektør i Nordre Follo, Øyvind Henriksen peker på dårlig kommuneøkonomi og manglende ressurser som en hemsko for utvikling av norske kommuner. Han viser til det tidligere nevnte forsøket gjort i omsorgsarbeidet i egen kommune.
-Vi vet at oppgavene øker og at det ikke kommer flere inn i arbeid. Velferdssamfunnet vårt slår sprekker, og for å motvirke dette må vi skape noe nytt og jakte nye muligheter, sa Henriksen.
-Jeg håper vi får til en innovasjonsmuskel som kan hjelpe kommunene i arbeidet. Det trengs, konkluderte Henriksen.
Administrerende direktør i Ruralis, Svein Frisvoll snakket om utfordringer for kommunal innovasjon.
Administrerende direktør i Ruralis, Svein Frisvoll, pekte på en stor variasjon over norske kommuner, men at utfordringene ofte er like. Også Frisvoll pekte på kommuneøkonomi som en alvorlig trussel mot kommunal innovasjon og endring i blant norske kommuner.
-Jeg kan peke på fem moment som vanskeliggjør innovasjon. Det første er at rammene for å utøve innovasjon er trange, moment nummer to er ressursknapphet, moment nummer tre er at det mangler kunnskapsmiljø og dårlig reellt forskningsmiljø for kommunene, det fjerde er forskningssystemet er lite innrettet på å ta i bruk ny forskning, det femte og siste er at kommunene har ulik kapasitet for å delta i mulighetsrommet, sa Frisvoll.
Han hadde følgende råd til å løse utfordringene.
-Vi må løse opp forskningsloven, det andre er å stimulere kommunene til å holde på med innovasjon, samt inkludere småkommunene inn i mulighetsrom. Finansier forskning slik at det får et etterliv. Vi har ikke råd til at det kun blir en vitenskapelig publikasjon, det må tas i bruk. Til sist må det lages stabile arenaer hvor aktørene kan møtes.
Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Emil Raaen (Ap), responderte på bekymringene som kom frem, men hadde ingen glassklare svar til Frisvoll eller Henriksen.
-Summen av alt vi ønsker å få til, fører til et så stort styringstrykk som igjen gjør at handlingsrommet lokalt blir smalt. Vi erkjenner at en del av det vi gjør for å øke handlingsrommet er å lette på trykket, sa statssekretæren.
Som kommunedirektør for en kommune i utkanten, er også Aud Sunniva Fuhr opptatt av å være med der innovasjon skjer.
– Mye av systemene og modellene som rulles ut i kommune-Norge er tilpasset de store kommunene. Derfor er det interessant når administrerende direktør for Ruralis presiserer at dette er en utfordring for mindre og mellomstore kommuner. Dette er også i tråd med mine erfaringer, oppsummerer Fuhr.
