–Skal overta garden når jeg blir stor 

Det kan se bekmørkt ut for landbruket i Norge. Utgiftene går opp, inntektene ned, og nye driftskrav krever store investeringer. Men i Sirdal er det lys i tunnelen. Etablerte bønder bygger for framtida og nye generasjoner står klare til å overta når deres tid kommer. 

På Hompland bor Martin og Marte B. Lindeland samme med barna Ola (11), Erna Marie (8) og minstegutten Roald (1). Der driver de med melkeproduksjon, ammekyr og sau. Det er mye arbeid å drive gard og hele familien bidrar i arbeidet. Eldste sønnen Ola har fått smaken på bondeyrket og har framtidsplanene klare. Jeg har lyst til å overta gården når jeg blir stor. Det er et spennende arbeid og det er veldig fint å jobbe med dyra, sier han.

Far Martin nikker anerkjennende. Det er viktig for han at garden har en framtid, men for noen år siden så det ikke like lyst ut. Nye krav om løsdriftsfjøs gjorde at vi måtte tenke oss grundig om. Vi hadde valget mellom å legge ned eller investere kraftig for å bygge nytt, forteller han.

Det er mange bønder i Norge som har valgt å legge ned. I 1979 var det over 120 000 landbruksvirksomheter her i landet. I dag er det 37 000 igjen og tallet synker for hvert år som går. Statistikken viser at de landbruksvirksomhetene som fortsatt er igjen, øker i areal og produksjon. Den historiske utviklingen for landbruket i Sirdal viser den samme trenden, men de siste 7–8 årene har nedleggelsestakten stoppet opp. 

Landbrukskonsulent Sverre Thele i Sirdal kommune forteller at antallet landbruksvirksomheter har stabilisert seg. – Det varier litt fra år til år, men antallet virksomheter som søker produksjonstilskudd ligger relativt stabilt midt på 60-tallet. Jeg opplever at det er god aktivitet. Vi har mange bønder som driver godt og som satser på å utvikle drifta videre. Jeg tror gode lokale ordninger for landbruket er viktig for den positive driven vi opplever nå, sier han. 

Bygger nytt fjøs

Det sistnevnte kan familien på Hompland skrive under på. Støttemiksen fra Innovasjon Norge og Sirdal kommune var direkte utløsende for at de valgte å bygge nytt fjøs til 30 melkekyr, framfor å legge ned. – Tilskuddet fra Innovasjon Norge er likt over hele landet. Det er det kommunale tilskuddet som utgjør forskjellen. Uten det hadde vi aldri tatt avgjørelsen om en så stor investering, sier Martin Lindeland.

En gard er ikke bare arbeid og slit, men også et flott sted å vokse opp. – Det er fantastisk sted for ungene å vokse opp. De har mye boltreplass, er tett på naturen og dyrene, og får være med på alt fra slåtten til lamming og kalving, sier mor Marte B. Lindeland. 

Generasjonsskifte på Tjørhom

Litt lenger nord i dalføret, på Tjørhom, sysles det også med byggeplaner. Tarjei Tjørhom (25) har nettopp overtatt slektsgarden Under lia etter sin far. Der har det vær sauehold gjennom generasjoner. Nå vil han utvide driften. – I dag er det 200 vinterfôra sauer i fjøset. Jeg vil øke opp til 360 dyr og da blir det for lite. Dessuten er det gammelt og tungvint. Med et nytt fjøs får jeg en mer effektiv arbeidsflyt og bedre dyrevelferd, forklarer han. 

Det er lamming på garden og etter lydene å dømme er det hektisk aktivitet i fjøset. Den unge bonden tripper etter å ga tilbake på jobb og det er så vidt han har tid til å snakke med oss. Han tror likevel ikke at 360 lammeklare sauer vil bli for mye for ham. 
– Nei, det skal gå bra. Målet mitt er jobbe heltid på garden og jeg har en far som hjelper til når det kniper, forklarer han. 

Tarjei bekrefter at det planlagte fjøset er en stor investering og at det vil vært vanskelig å få god økonomi i det uten tilskudd. – Tilskuddet fra kommunen har vært helt avgjørende for at jeg satser. Det gir meg muligheten til å skape min egen arbeidsplass med inntekter jeg kan leve av, avslutter Tarjei før han haster tilbake til fjøset. 

En del av sjela

Sirdal er på et vis kjerringa mot strømmen, mener ordfører Jonny Liland. Han referer til omfattende sentralisering og at stadig flere gårdsbruk i distriktene blir stående tomme. Det er en situasjon politikerne i Sirdal ønsker å motvirke. – Det er bred politisk enighet om at vi skal satse på landbruket i kommunen. Landbruket er en viktig næring og da er det viktig med rammevilkår som sikrer forutsigbarhet og utvikling. Men landbruket er ikke bare viktig som næring. Det er også helt avgjørende for å sikre bosetting i hele kommunen, forklarer han. 

Ordføreren mener at lokalpolitikerne også har et ansvar for å tenke på selvforsyning, matberedskap, kulturlandskappleie, mattradisjonene og alt det andre som går hånd i hånd med landbruket. – Gode rammevilkår for landbruket er en god investering for Sirdal kommune. Landbruket gir mye tilbake og er en del av sjela vår. Slik har det vært gjennom generasjoner og slik ønsker jeg det skal være også i framtida. Det er derfor ikke noe som gleder meg mer enn når jeg hører om unge som vil etablere seg og satse, sier ordfører Jonny Liland.

Tor Arne Liland er mangeårig leder i Sirdal Bondelag og har god kjennskap til landbruksnæringen både lokalt og nasjonalt. Han mener at den positive utviklingen i kommunen skyldes målrettet arbeid over tid. – Vi har lange tradisjoner for et godt samarbeid mellom kommunen og landbruksnæringen. De lokale landbruksorganisasjonene har faste dialogmøter med kommunen og vi møter forståelse for utfordringene landbruket står over for. Opplevelsen er at politikerne anser landbruket som viktig og at de ønsker å stimulere til vekst, sier han. 

Han trekker fram kommunestyrets behandling av det kommunale landbrukstilskuddet i april som et godt eksempel. – Det var et veldig oppløftende møte for landbruksnæringen. Samtlige politikere som var på talerstolen, trakk fram at landbruket er viktig i Sirdal. Det ble pekt på at det har betydning for økt bosetting, sysselsetting, ringvirkninger for lokalt næringsliv, kulturlandskapspleie og skatteinngangene for kommunen. Dessuten var det ikke bare snakk og godord. Politikerne fattet vedtak og bevilget penger som sørger for forutsigbarhet og legger grunnlaget for videre satsning. Møtet var et skikkelig klapp på skuldra til det lokale landbruket, sier han imponert. 

Bondelagslederen viser til senere tids debatt om selvforsyning og matberedskap, og at det i denne sammenheng nettopp er steder som Sirdal som bør utvikles. – Vi har mye generasjonsoverført kunnskap og store utmarksressurser som kan utnyttes uten bruk av store mengder kraftfor og gjødsel. Å utnytte jorda vi har rundt oss gir et mer bærekraftig landbruk. Det betyr at mindre gardsbruk også har livets rett i et nasjonalt perspektiv. Grepet Sirdal kommune har tatt er absolutt noe andre kommuner kan lære av. Det har vært helt avgjørende for at de unge satser i en tid som ellers er svært krevende for landbruket, avslutter Tor Arne Liland.