Med kraft skal landet bygges

Kraftutbygginga i Sirdal har gitt kommunen og innbyggerne muligheter de ellers kunne ha sett langt etter. Men som alltid har en sak to sider. Velstanden har ikke kommet uten kostnad for sirdølene og de har gitt fra seg mye til storsamfunnet. Nå er inntektene under press.

I 1960 var det 1426 innbyggere i Sirdal og landbruket var den viktigste næringen. Ti år senere hadde innbyggertallet økt til 1761 og folk flest hentet ikke lenger inntektene sine fra markens grøde. Endringene kom med den store kraftutbygginga som tok til i 1963. Dyktige ingeniører og entreprenører endret Sirdal fra et relativt fattig dalføre til en storprodusent av kraft og velstand.

Lystigere på kommunekassa

I dag kan vi langt på vei hevde at det moderne Sirdal ble skapt gjennom kraftutbygginga. Nest etter kommunen er Sira-Kvina kraftselskap den største arbeidsgiveren, og mange næringsvirksomheter henter gode inntekter fra hjørnesteinsbedriften. 

Kraftinntektene har dessuten gjort livet svært mye enklere i det kommunale økonomikontoret. Kommunekontoen fylles regelmessig opp og politikerne har gjennom generasjoner nyttiggjort seg av det økonomiske handlingsrommet til glede og gavn for kommunens innbyggere. I dag er kommunale bygg, tjenester og innbyggergoder på et nivå som er misunnelsesverdig for de fleste andre kommuner.

Det store kraftlotteriet

Men det er hverken framsynte politikere eller klartenkte ingeniører som har velsignet dalføret med høydemeter og vannmengder. Det er det naturen selv som har gjort. Sirdølene trakk på et vis vinnerloddet i skapermaktas store kraftlotteri, da den store istiden formet landskapet og fordelte innsjøer og fossefall. 

Det er ingenting i livet som er gratis. Slik er det med kraftgevinster også. Både naturen og sirdølene har tatt store kostnader. Landskapet har blitt transformert, daler demt ned og elveleier lagt tørre. I det store kraftregnskapet er det både plusser og minuser. Og selv om sirdølene eier naturresursene og har blitt påført ulempene, har de største inntektene havnet helt andre steder enn i Sirdal. 

Krafteventyret Sira-Kvina har skapt store inntekter for samtlige vertskommuner og ikke minst for de fire eierselskapene Lyse Kraft, Statkraft, Skagerak Kraft og Å Energi. Gjennom eierselskapene har Sira-Kvina tilført en rekke kommuner og fylkeskommuner betydelige utbytter. Strømmen fra Sira Kvina har også vært avgjørende for den industrielle utviklingen på Agder. Stabil tilgang på billig vannkraft fra Tonstad var direkte utløsende for etableringen av Alcoa i Farsund (Lista smelteverk) og Eramet i Kvinesdal (Øye smelteverk) for over 50 år siden. De samlede samfunnsøkonomiske ringvirkningene av kraften fra Sirdal er enorme.

Mer ettertraktet enn noen gang

Magne G. Bratland er den fjerde direktøren i rekken siden Sira-Kvina kraftselskap ble etablert i 1963. Høsten 2022 satte han seg i sjefstolen for kraftselskapet som årlig produserer strøm tilsvarende årsforbruket til 500 000 husstander. – Sira-Kvina utbyggingen var sin tid et enormt prosjekt. Det ble gjennomført med seks byggetrinn over en periode 25 år, og har vist seg både å være samfunnsøkonomisk gunstig og helt avgjørende for stabilitet i den norske kraftforsyningen. Vertskommunene har fått inntekter, men de har også tatt ulemper og har bidratt betydelig til storsamfunnet, sier han. 

Kraftbehovet nasjonalt og internasjonalt er sterkt økende. Samtidig skal ikke-fornybare kraftkilder reduseres. Det gjør at ren norsk vannkraft er mer ettertraktet enn noen gang. – Vi ser hele tiden på løsninger for å øke totalproduksjonen og for å ta ut mer effekt av eksisterende produksjon. Dersom vi setter i gang med nye utbygginger så vil det være med en helt annen tilnærming til naturinngrep enn det som var tilfelle for over 60 år siden, forteller Bratland.

Kompetente medarbeidere

Natur, miljø og sikkerhet har høy prioritet for kraftselskapet, og de har etablert bred kompetanse for å ivareta det. – I løpet av de snaue to årene jeg har vært i jobben, så har jeg blitt kjent med over 110 dyktige og engasjerte medarbeidere i en svært kompetent organisasjon. Vi har stor spennvidde i fagområder med alt fra elkraft, maskin og bygg til IT, miljø og økonomi, og har ansatte innenfor hele kompetansespekteret fra fagbrev til doktorgrader, forteller direktøren. 

Rekruttering til utkantkommuner blir stadig mer krevende. Slik er det over hele landet. Utviklingen påvirker også Sira-Kvina. HR- og informasjonsleder Gro Helene Tonstad forteller at om lag 30 % av arbeidsstokken pendler, men at tallet har økt de siste årene. – Vi ser at det er nødvendig å tiltrekke oss kandidater med lengre reisevei enn det vi har vært vant til tidligere. Pendlertilskudd og mulighet for hjemmekontor bidrar til at vi likevel klarer å få tak i de gode hodene. Jobb til ektefelle eller samboer er en av de viktigste faktorene for å få nyansatte til å bosette seg her. Men ofte ser vi at de er godt etablert der de bor, og heller ønsker å pendle enn å flytte på seg, sier hun.

Bredt samfunnsansvar

Direktør Bratland forteller at Sira-Kvina kraftselskap samarbeider godt med alle vertskommunene. De har jevnlige samarbeidsmøter med Sirdal kommune og opplever at de ofte har omforente syn og sammenfallende interesser. – Sira-Kvina har en klar strategi om å støtte vår region på best mulig måte og bidra til at lokalsamfunnene rundt oss blir mest mulig attraktive. Både for de som allerede bor der, men også for å kunne tiltrekke oss nødvendig arbeidskraft i fremtiden, sier han.

Sira-Kvinas virksomhet fører til inntekter for Sirdal kommune, men de ønsker også være en tydelig samfunnsaktør i lokalmiljøet på andre måter. – Vi er naturligvis medlem av næringsforeningen i Sirdal, og jobber tett med næringslivet og kommunen for å bidra til næringsutvikling, herunder etableringen av Sirdalsvatnet Hotell og samarbeid om andre kommunale initiativ. Vårt samfunnsansvar favner bredt, så vi gjennomfører en rekke tiltak for å verne om natur og bidra til friluftsliv i tett samarbeid med kommunen. I fjor inngikk vi for eksempel en langsiktig avtale som støtter opp om driften av den nye, flotte Sira-Kvina arena, forteller HR- og informasjonsleder Gro Helene Tonstad. 

Jonny Liland, ordfører i Sirdal, mener også at samarbeidet er godt og at begge parter er tjent med at de hver på sin side lykkes med å nå sine målsetninger. – Det betyr også at vi til tider ikke har felles interesser, men at vi også klarer å håndtere det på en måte som ikke ødelegger samarbeidet. Kommunen og Sira-Kvina har flere positive samarbeid til glede for innbyggere og lokalsamfunn. Sira-Kvinas bidrag i beredskaps- og redningssammenheng fortjener ros og det samme gjør utviklingen av messa ved Sirdalsvannet. Forhåpentligvis kommer snart også treningssenter og ny bro. 

Kraftselskapets eiere er tjent med at Sira-Kvina tar en aktiv og positiv rolle som samfunnsaktør i Sirdal. Jeg synes utviklingen er god, og håper vi kan bygge videre på dette, sier han.

Dypt inne i fjellet

Stein Ivar Sinnes er andre generasjons Sira-Kvina-ansatt og stedlig leder på Tonstad kraftverk. Han begynte som kraftverkstekniker i 2007, tok teknisk fagskole gjennom arbeidsgiver og har siden gått gradene Sira-Kvina-systemet. – Mange har et veldig nært og godt forhold til Sira-Kvina. Det er ikke bare et flott sted å jobbe, men det er også en aktør som betyr veldig mye for kommunen vi bor i, sier han. 

Han har personalansvaret for et lag på fem mann som jobber med drifts- og vedlikeholdsoppgaver i selve kraftproduksjonen. Dypt inne i fjellet ligger det aller helligste. Der forvandles de enorme vannmengdene til strøm. – Det kan selvsagt være litt uvant i begynnelsen å jobbe inne i fjellet hvor du ikke opplever forskjell på natt og dag, men det blir en vane og mange liker det. Vi er en gjeng som jobber godt sammen og har det egentlig ganske fint her inne, forklarer han.

Reparasjon og vedlikehold 

En mandag i februar 2023 havarerte den største generatoren i Tonstad kraftverk. Reparasjonsarbeidet pågår fortsatt. Arbeidet er omfattende. Mange av delene må spesiallages, mens andre må totalrenoveres. For den uinnvidde kan alle sikkerhetsforanstaltningene under arbeidet oppleves å være noe i overkant. – Vi er svært grundige med sikkerheten. Alle risikoer blir vurdert nøye og vi setter inn tiltak for alle potensielle farer. Under hver operasjon har vi en ansatt som har ansvar for å sørge for at sikkerheten blir ivaretatt, sier Stein Ivar.

Kraftpotensialet i Sira-Kvina forløses ved at vannmassene samles og føres gjennom tunneler til de når generatorene. Tilløpsunnelene er store og lange. Totalt er det flere mil av dem. Innimellom krever de vedlikehold:

– Nå holder vi på å renske opp i sandfang-delen av tilløpstunnelen. Her skal sand og andre fremmedelementer fanges opp slik at de ikke påfører generatoren skade. Vannet som går gjennom denne tunnelen, treffer turbinen med 80 000 liter i sekundet. Det blir mye rein kraft av det, og det er bra for storsamfunnet og bra for Sirdal.

Inntekter under press

Kraft er verdiskaping, og Sirdal får sin del av den slik alle andre vertskommuner får. Men de aller største summene havner andre steder. Mange mener likevel at kraftkommunene får for mye og at inntektene burde vært omfordelt. Ordfører Jonny Liland er ikke enig i dette.
– Svært mange får utbytte av den store verdiskapingen kraftproduksjonen i Sirdal representerer. De store byene som Stavanger, Kristiansand og Sandnes er blant de som tjener mest og staten får også en stor del. Det aller meste av verdiskapingen brukes til gode formål helt andre steder enn i Sirdal. Etter mitt syn er det rimelig at en viss andel blir igjen i områdene som har avgitt sine naturressurser og lever med ulempene. Slik har det vært i om lag 100 år, og det har etter hvert utviklet seg til en samfunnskontrakt. Det er et viktig prinsipp at kommuner kan beskatte verdiskapingen som finner sted lokalt. Vår andel er beskjeden i forhold til totalen, men summen kan fremstilles som høy om det måles opp mot innbyggertall, sier han.

De siste årene har flere utvalg vurdert å endre fordelingsnøkkelen og Sirdals ordfører bruker mye av sin tid på å kjempe for kommunens sak. – Kraftinntektene er stadig under press, og det er en av mine viktigste oppgaver å sikre disse ordningene for innbyggerne i Sirdal. Det er disse pengene som brukes på barnehager, skoler, pleie og omsorg og andre viktige tilbud for innbyggerne. Derfor blir det mange Osloturer og møter for å forsvare vår andel av verdiskapingen. Vi har også engasjert oss i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), hvor jeg sitter i styret. Gjennom LVK danner kraftkommunene felles front i viktige saker. I løpet av min tid har jeg opplevd flere ”inntektsutjevningsutvalg” med sterke krefter som har arbeidet for omfordeling. Heldigvis har våre interesser vunnet frem. Det skal jeg fortsette å jobbe for. Ellers vil innbyggerne snart oppleve at tilbudene og tjenestene reduseres, og det ønsker jeg ikke, avslutter ordfører Jonny Liland.