Våren og forsommeren er for mange en slags høysesong for gravstell og på kommunens fem kirkegårder er det mange som er flinke til å holde gravstedet pent.
av Petter Emil Wikøren
Det er kirken som har ansvaret for kirkegårdene i kommunen, men gjennom avtale er det Sirdal kommune som står for utføring av arbeid som skal gjøres på de fem kirkegårdene innenfor kommunegrensen. Ansvaret for selve gravplassen ligger naturlig nok på festetaker.
-Jeg ønsker å gi ros til de aller fleste med festeansvar. De steller godt med gravene sine og gjør gravstedene fine. Det er høysesong for gravstell nå, sier kirkeverge John Birkeland, mens han går mellom radene av gravsten på Skeihaugen kirkegård på Tonstad.
Sammen med gravsted-ansvarlige i Sirdal kommune, Ole Terje Josdal, har Birkeland tatt turen til kirkegården for å komme med noen nyttige opplysninger og oppfordringer til publikum som har gravplasser de steller.
-Vi ser at de aller fleste steller gravplassen sin fint og at de holder det ordentlig. Men det hender at noen gravplasser blir mindre vedlikeholdt, ofte handler det om at de etterlatte bor utenbygds eller blir eldre, sier Birkeland.
I Sirdal er fredningstiden for en gravplass satt til 30 år, med fornyelse hvert femte år.
Kan få hjelp til gravstell
For dem som av ulike årsaker ikke lenger klarer holde gravplassen slik man kanskje ønsker seg, er det mulig å få hjelp til selve vedlikeholdet og stell. Birkeland forteller at ASVO (nå Inkludo) i mange år har tilbudt gravstell som en betalt tjeneste i Sirdal.
-Er det noen som følge av for eksempel dårlig helse eller andre årsaker ikke lenger får til slikt stell, har ASVO i en årrekke tilbudt bistand til dette. For å få utført denne tjenesten må man kontakte ASVO direkte, sier kirkevergen.
Ryddig og rent
Det er ingen store problem med forsøpling eller andre sjenerende elementer på kirkegårdene i Sirdal, ifølge Josdal. Men han benytter samtidig anledningen til å komme med en oppfordring med tanke på søppelhåndtering.
-Vi kunne ønske at publikum ble litt bedre til å sortere søppelet. Det er kun to dunker, en til restavfall og en til kompost. Det skal være veldig enkelt å gjøre det rett, sier Josdal som også ønsker seg at publikum ikke kaster søplet utenfor sekkene inne i søppelkassene.
-Hvis selve sekken inne i søppelkassen henger skjevt av en eller annen grunn, hadde jeg satt stor pris på om folk heller ville rette den opp istedenfor å kaste søppelet utenfor sekken, sier Josdal.
Dyrene er de eneste vandalene
Skeihaugen kirkegård blomstrer flott i disse dager og fremstår både ryddig og velholdt. Det er heller ingen problemer med hærverk på noen av kommunens kirkegårder. De eneste utfordringene er skapt av lokalt dyreliv.
-Rådyrene er fæle til å spise blomster, her som andre steder. Men jeg vet om en rød blomst som de visstnok ikke liker, jeg husker bare ikke hva den heter, sier Josdal.
Det har også hendt at publikum har funnet rester av gravlykter og lys omkring på kirkegården. De skyldes ikke mennesker, men snarere nysgjerrige fugler.
-Både kråker og skjærer ser ut til å like de blanke gravlyktene som folk ofte setter ned. Når de er brent ut hender det ikke så skjelden at fuglene flyr avgårde med dem og slipper dem fra seg der det ikke passer. De klarer faktisk også fly avgårde med de litt større lysene også, humrer Josdal.
Josdal forteller også om en ivrig grevling som en periode skapte litt uorden på kirkegården på Tonstad, men som nå ser ut til å ha sluttet med ugagnet sitt.
Vanner plenen ikke gravene
Både på Lunde og på Tonstad kirkegårder er det vanningsanlegg. Disse er til for å sikre en grønn og fin plen selv i tørre sommeruker. En misoppfatning som mange har, er at vanningen er til for blomstene på gravplassene.
-Det er alltid noen som sier vi må huske å vanne i sommermånedene og det gjør vi, men vi gjør det for plenens skyld, ikke de enkelte gravplassene. Det er festetakers ansvar sier Josdal.
På kirkegården på Tonstad er det fem vannstasjoner hvor publikum kan fylle kannen og enkelt vanne sitt gravsted.
Skjeve gravsten kan rettes
I et miljø med tidvis harde vintre kan tung snø og frost ganske enkelt flytte gravsten ut av posisjon og gjøre dem skjeve. En gravsten kan veie alt fra 50 til 150 kilo og det sier seg selv at mange ikke er i stand til å rette opp en slik skade selv.
-Snø og frost kan skape skjeve stener og i slike tilfeller vil vi være behjelpelige med å få rettet opp. Det er også forbundet med sikkerhet, slike stener er tunge og vi ønsker ingen ulykker, sier Josdal.
Kirkeverge Birkeland forteller at det også er anledning for gjenbruk av gravstener. I fjor var det om lag 50 gravplasser som ble fjernet, og de steinene kan enkelt gjenbrukes. Selvsagt først etter at navn og inskripsjoner er fjernet.
-Gjenbruk av gravstener er mulig, og det er en enkel sak å slipe bort gammel inskripsjon og få en sten som er like fin som ny. Slik det er i dag er det ikke mange som benytter seg av dette og de fleste stener blir slått i stykker når gravplassen går inn, sier han.
