Solcellepanelene på taket av Rådhuset har vært virksomme siden tidlig i høst, men først i desember ble det anledning for den offisielle markeringen av utført oppdrag.
av Petter Emil Wikøren
-At Sirdal kommune nå satser på grønn energi utover vannkraft, viser at de ligger et hestehode foran mange andre. De ligger også i forkant av de krav man kan forvente vil gjelde for offentlige bygg fra 2030, sier teknisk sjef i Norsk Solkraft, Are Meninger Saudland.
Ifølge Saudland vil det komme nye EU direktiv som gjør at flere kommuner må forholde seg til krav om at alle offentlige bygg over en viss størrelse i fremtiden skal være selvforsynte med energi.
-Dette er ikke endelig vedtatt i dag, men det er klart signal om at krav om solceller på offentlige bygg vil bli en virkelighet de kommende årene. Vi vil nok se en gradvis opptrapping mot 2030, sier Saudland.
Ordfører Jonny Liland sier det politiske vedtaket om solceller på taket nettopp var et grep for å komme kravene i forkant.
-Dette var et politisk valg hvor vi ønsket å være i forkant. Vi har nå vist at en energikommune også har et kraftproduserende rådhus. I teorien skal ca 50 prosent av energiforbruket bli produsert på taket i perioden mellom mai og august. Dette er et eksempel på FNs bærekraftsmål i praksis, sier ordfører Jonny Liland.


Bygd for 30 år – vil vare lengre
Solcellepanelene på Rådhuset har ifølge ekspertene i Norsk Solkraft en ideell beliggenhet med tanke på soleksponering gjennom døgnet.
-Forholdene her på Tonstad er bortimot aller beste plassering man kan tenke seg. Taket har en helningsgrad på 30 grader og er sørvendt. I tillegg ligger det plassert midt i dalen og det betyr at panelene får med seg sol både om morgenen og utover resten av dagen. Forholdene for Rådhuset er veldig gunstige, sier Saudland.
Selv om den teknologiske utviklingen vil kunne gi mer effektive solcellepanel i fremtiden, vil ikke innstallasjonen på taket av Rådhuset bli fraløpt av tiden.
-Jevnt og trutt kommer det nye paneler som er litt bedre, men det betyr ikke at de gamle havner bakpå. De vil fortsatt produsere strøm som forespeilet og har en beregnet levetid på 30 år. Men det er litt som med takstein. De er også ventet å vare i tredve år, men mange opplever at de holder både i førti og femti år før de må skiftes, sier faglig ansvarlig i Norsk Solkraft, Håvard Martinussen.



