Sirdal kommune har opprettet helsetjeneste som skal jobbe forebyggende samtidig som den skal ta imot unge personer som opplever psykisk helseutfordring.
av Petter Emil Wikøren
Den lovpålagte tjenesten som retter seg mot barn og unge frem til fylte 25 år, har fått egne lokaler på helsehuset på Tonstad. Psykisk helsetjeneste har vært operativ fra februar i år og skal gi brukere kort vei fra henvisning til behandling.
Forebyggende er viktig
Den psykiske helsetjenesten for barn og unge vil ha en aktiv rolle i forebygging av mental uhelse. Utenforskap av ulike grunner, er en fremtredende årsak til mental uhelse blant unge. Helsetjenesten skal være et virkemiddel for motvirke utenforskap.
-En av oppgavene vil være gruppeopplegg for skole og barnehage. Vi tror at tilstedeværelse her vil ha en forebyggende effekt. Vi vet at halvparten av alle psykiske lidelser debuterer før fylte 14 år, så den unge aldersgruppen er særs viktig, sier fagkoordinator, Jorunn Tonstad.
Utenforskap på fritiden er en aktuell problemstilling. Med økende ressursforskjeller og økende grad av lavinntektsfamilier ellers i landet, kan utenforskap som følge av dårlig familieøkonomi, være indirekte medvirkende til psykisk uhelse blant unge.
Sirdal har høy arbeidsdelaktighet og få lavinntektsfamilier, så årsaksbildet kan være noe annerledes lokalt enn nasjonalt.
Stimulering til deltakelse i for eksempel organisert idrett o.l vil likevel være et virkemiddel for å redusere og forebygge sosial utenforskap.
FAKTA:
Psykisk uhelse blant hele befolkningen koster Norge anslagsvis mellom 300 og 500 milliarder årlig. Samfunnets kostnader inkluderer blant annet sykepenger, uføretrygd og andre utgifter knyttet til dårlig arbeidsmiljø. I tillegg til den samfunnsøkonomiske belastningen er naturlig nok psykisk uhelse et tungt lodd som påvirker livsglede for enkeltindivider og pårørende.
(kilde: Ungdata undersøkelsen 2025.)
Lavterskeltilbud uten stigma
Psykisk helse har lenge vært forbundet med stigma og tabu. Det er først de senere generasjoner som virker være åpne nok til å snakke om psykisk uhelse og psykiske helseproblemer i hverdagen.
Det har ifølge Tonstad også vært forskjeller mellom bygd og by i forhold til åpenhet omkring mentale helseutfordringer.
-Det er viktig å få frem at tjenesten skal være et lavterskeltilbud som ikke skal være omgitt av noe stigma. Vi ser det eksisterer en generasjonsforskjell på dette området, og selv om det er en endring mot mer åpenhet, er det nok fortsatt en utfordring, sier Tonstad.
Et av grepene for å lykkes som et lavterskeltilbud blir den forenklede søknadsprosessen for behandling. Brukere av den nye helsetjenesten skal ikke måtte gjennom flere ledd av henvisninger for å få hjelp. Både brukere selv og foresatte vil få anledning til å starte behandling gjennom en forenklet søknad.
-Dette er et viktig poeng for å motvirke at terskelen for kontakt blir for høy, sier Tonstad.
Opprettelsen og implementeringen av den psykiske helsetjenesten, følger det som kalles Agdermodellen. I prosessen har KORUS kompetansesenter gitt råd og veiledning.
-Det har vært mye som skulle på plass før vi ble helt klar. Det er alt fra lokaler til journalsystem, men når vi er i mål blir dette et møtepunkt som vil ha tverrfaglig samarbeid med andre tjenester, sier Tonstad.
Til opprettelsen av den psykiske helsetjenesten mottar Sirdal kommune en halv million årlig i støtte neste fire årene. Det er Helsedirektoratet som er med å finansiere den nye tjenesten.
Motvirke skole- og jobbslutt
Den nystartede helsetjenesten ønsker også motvirke jobbslutt og avbrutte skoleløp som følge av mental uhelse. Et av virkemidlene blir innsats i tidlig alder for å styrke oppvoksende generasjoner.
-Vi ønsker styrke ungdommene til å klare seg. Det kan vi bidra til gjennom mestringsfølelse og tro på seg selv. Klarer vi også få tak i alle dem som kan stå i jobb gjennom et behandlingsløp, vil vi kunne gi både individ og samfunn en positiv effekt, sier spesialsykepleier Lena Knutsen.
Ungdata tall
Ungdata undersøkelsen for 2025 i Sirdal viser at 10 prosent av de unge rapporterer de har opplevd å være ensomme siste uke. 6 prosent av elevene i 5.-7. klasse sier de bruker smertestillende flere ganger ukentlig.
18 prosent av elevene i Sirdal hevder de er misfornøyd med helsen sin, mens landsgjennomsnittet for det samme spørsmålet er på 8 prosent.
Dette bekymrer spesialsykepleier og fagkoordinator.
-Dette er urovekkende tall som vi må ta på alvor. Det er ganske høye tall og vi må samhandle med andre tjenester for å motvirke denne utviklingen. Folkehelse og friskliv henger sammen i dette bildet, sier Tonstad og Knutsen.
