Dyrlege Petter Rokstad fikk klar advarsel fra sin lege-pappa. Nå runder han 33 år som dyrlege i Sirdal. Sirdal.Info ble med ham en travel dag på jobben.
-Jeg har vært i Sirdal siden 1992, det blir 33 år nå det. Og jeg har aldri angret, sier dyrlege Petter Rokstad, som denne tidlige april-morgenen allerede er i full sving med å betjene vakttelefonen.
Det er midt i lemmingsperioden og dyrlegen har travle dager. I løpet av en 31-dagers periode er Rokstad på jobb nesten konstant. Og dyrene nedkommer ikke bare i kontortiden, så det blir fort lange dager.
-Vi har en vaktperiode nå i lemmingen som gjør at i løpet av 31 dager, har jeg vakt døgnet rundt i 26 av dem. Slik er det å være dyrlege på landet, sier Rokstad.
Rokstad og de andre dyrlegene i Flekkefjord Veterinærvakt har tre kommuner som skal betjenes. Det betyr at Rokstad like gjerne kan få oppdrag i Flekkefjord som i langstrakte Sirdal.
-Det kan bli lange og mange turer. Jeg kjører fort 50.000 kilometer på et år. Jeg tror også den uforutsette arbeidsdagen og de lange dagene, gjør det vanskelig å rekruttere nye veterinærer, sier Rokstad.
Vaksinerte over 100 sau før lunsj
Rokstad holder telefonvakt på morgenen av hver arbeidsdag. Samtidig tar han imot besøk til sitt kontor og klinikk i Høgåsen. Denne dagen har det allerede vært to katter og en hund til behandling. Flåttmedisin og vaksiner har stått på oppdragslisten så langt.
-Det er snart flåttsesong og mange dyreeiere kommer nå innom for å sikre at hunden eller katten har fått flåttmedisin i en eller annen form. Det er også reisetid for mange, og vaksiner for utenlandsopphold er ganske vanlig, sier Rokstad.
Rokstad har en klar todeling av sin praksis, hvor kjæledyr står for del av oppdragene gjennom året, mens det på våren er sau som får mest oppmerksomhet. Slik som denne formiddagen hvor vaksinering av sau på to gårder, samt undersøkelse av drektige kyr på to ytterligere gårdsbruk er planlagt.
Hos Magne Tjørhom på Tjørhom, venter om lag 45 sau på vaksinesprøyten til Rokstad. Vaksinen inneholder beskyttelse mot fem ulike sykdommer, hvor pulpanyre er den mest kjente. Et kjapt stikk og en touch med markeringspennen viser hvilke «pasienter» som har fått dosen og hvem som står for tur.
FAKTA
Veterinærvakt Flekkefjord vaktdistrikt
Vaktdistriktet dekker kommunene Flekkefjord, Kvinesdal
og Sirdal. Veterinærkontoret i Sirdal har telefontid for bestilling av tjenester kl 08.00-10.00 på hverdager. Benytt 95 02 02 56. Også ved akutt skade / sykdom dagtid benyttes dette nummeret. Da kan en selvsagt ringe utenom telefontiden. Fra og med starten på mars 2025, så vil det være 4 veterinærer tilknyttet vaktordningen. Alt om vaktordningen finner du her.
Ikke drektig
Rokstad jobber hurtig og effektivt. Det handler om å ikke stresse dyrene nå i lemmingen. Flere av dem er nemlig drektige og skal nedkomme om få dager. På Tjørhom er vaksineringen over på et kvarter. Neste stopp er på Lunde hvor både sau og mulig drektige kyr venter på veterinæren.
-Denne er ikke drektig. Egentlig litt uforventet, sier Rokstad mens han har armen dypt inne i dyret.
Veterinærgjerningen innebærer nærkontakt med dyr på en måte som ekskluderer alle sarte sjeler. Det finnes kun en måte å sjekke om dyret er drektig og hvor langt eventuelt hun er kommet. En lang plasthandske trekkes på og så er Rokstad kledd for oppgaven.
Denne morgenen rekker Rokstad vaksinere nærmere 100 sau totalt, samt sjekker drektigheten til et titalls kyr, før turen settes mot Flekkefjord og et akuttoppdrag i nabokommunen.
Kjører rundt med oksesæd i bilen
Rokstad kjører en hvit Caravelle med et diskre lite kors i front. Det sorte emblemet er eneste uniformering på veterinærbilen, men de fleste i dalen har nok likevel lagt merke til den.
Det kanskje ikke alle vet er at ombord i bilen har Rokstad med seg mange hundre doser oksesæd som holdes nedkjølt av flytende nitrogen.
-I dag skal vi inseminere ei kvige. Da har jeg med sæd på denne beholderen og kan måle opp og justere helt nøyaktig den sæden som passer til de ønskene bonden har for kalven. Det kan være kjønn, egenskaper og liknende, sier Rokstad mens han måler opp innholdet.
Ved hjelp av en lang stav insamineres kviga effektivt av trenede hender. Arbeidet er over på sekunder uten at kvigen reagerer synlig.
-Jeg fører inn sæden helt inn i livmoren og dermed trenger man ikke så store mengder, forteller dyrlegen med den største selvfølgelighet.
Ikke bli lege!
Kjærligheten til dyr og trivselen ved å ha en fri hverdag som ofte innebærer kjappe skifter, er noe av gleden som veterinærgjerningen gir Rokstad. Før han valgte den yrkesveien var rådet fra faren som var lege, glassklart.
-Du må ikke bli lege og kaste bort halvparten av tiden din på hypokondere, sier Rokstad og humrer.
Det er lite hypokondere å finne blant dyrene og heller ikke mye tid å kaste bort. Denne våren regner Rokstad med å vaksinere så mange som fire tusen sau i Sirdal. En del av gleden ved yrket er at han kan dele den med kona som ofte bistår ved alt fra operasjoner og kloklipping.
-Vi er blitt et par som jobber sammen og hun hjelper til under operasjoner. Og ikke minst kloklipping, der er hun langt bedre enn meg, sier veterinæren med et smil.
Endret seg
Med 33 år som veterinær og dyrlege i Sirdal, har Rokstad rukket å se dyreholdet endre seg i kommunen. Det er blitt flere dyr, men antallet gårdsbruk er gått ned i tiden han har vært her. Nå er det større gården som er normen i Sirdal.
-Det er stor forskjell på gårdene nå og den gang. De er jevnt over større og har flere dyr. I tillegg er det selvsagt stor forskjell på kommunikasjonsmuligheten i dag og ved starten på 90-tallet. Det er en fordel at gårdene nå er større og ligger mer sentralt til, jeg måtte nemlig besøke utrolig mange avsidesliggende, små gårdsbruk, sier veterinæren.
Selv om Sirdølen jevnt over er godt kjent med dyr, er det også her oppstått et skille mellom dem som har det som levebrød og dem som kun ser sauene på beite.
-Det er klart at dyrehold ikke lenger er allmennkunnskap som det en gang var. Men jeg syns jevnt over at det er høy kunnskap her i dalen, sier Rokstad.
Utrolig flink faglig
Leder i bondelaget i Sirdal, Tor Arne Liland er klokkerklar på betydningen av å ha veterinærvakta tilstede i kommunen.
-Vi i bondelagene omkring har jobbet aktivt for å få til en god veterinærløsning og jeg synes den løsningen som er i dag er et stort fremskritt. Det er store avstander i kommunen og ofte kan det stå om tid for å redde liv. Da er det bra at det er to veterinærer på vakt i den travle lemminga, sier Liland.
Både Liland og Bondelaget synes dagens veterinærsamarbeid tegner godt, men ønsker en evaluering etter et par sesonger for å se om det kan være behov for endringer.
Liland som selv har mange års erfaring med dyrehold, er samtidig takknemlig for arbeidet som Rokstad har lagt ned i dalen. Han berømmer fagligheten til veterinæren.
-Petter er en fantastisk flink dyrlege og han er særlig god med sauene i lemmingstiden og så er han svært dyktig på drektighetskontroll av kyr. Det er en veldig faglig flink dyrlege som har vært viktig for oss i landbruket, sier Liland.
Lederen av bondelaget kan ikke få fullrost Rokstad nok og kommer nok sannslynligvis til å få besøk av den samme dyrlegen innenfor neste ukene. Liland forteller han venter ikke mindre enn 199 lam nå i den travle lemmingsperioden.
